Våpenhuset
Går du gjennom portalen, kanskje uten at dagens elektriske lys er satt på, får du et inntrykk av middelalder, og hvilket mektig bygg Eidsberg kirke er. Det vesle, vestvendte vinduet over inngange, murt i kleberstein og spissbuet, gir lys til våpenhuset. Dette vinduet er opprinnelig. Men glassmaleriet, et kors, er fra restaureringen først på 60 – tallet. Dette er laget av glassmester Haugland. Det vakre glassmaleriet er en testamentarisk gave fra husmann Julius Johansen Skaltorp. Før kapellet ble bygget, ble begravelsene holdt i kirken. Kistene til rikfolk og stormenn ble tatt inn i kirken. Men kistene til fattigfolk og husmenn måtte stå i våpenhuset. Her fantes ingen pynt. Det ville Julius Johansen Skaltorp ha en forandring på. Gaven hadde i lengre tid stått i banken, og det vakte stridigheter om den skulle brukes etter avdødes ønske.
Våpenhuset heter så, fordi her satte mennene i fra seg sine våpen. I kirken skulle det herske fred. Der fikk 
ingen bære våpen. Våpenhuset har trolig hatt murt hvelv.
Nå huser våpenhuset en minnetavle med navn over falne i Eidsberg under andre verdenskrig. Denne bekranses hver 17.mai.
Her finnes også kistelokk av stein funnet i gulvet ved restaurering i 1960.
I tillegg sees en kirkeklokke som var i bruk godt ut i 1970 – årene. Under de ni avslutningsslagene på en gudstjeneste,fikk den en sprekk og mistet sin klang. Det lot seg ikke gjøre å reparere den. Klokken er fra 1582. Den ble omstøpt av Fridrich Meier i 1730. Den har ribber med latinske inskripsjon. Bokstavene står ujevnt og klokken har tydelige merker etter sveisingen.
Vender du blikket opover, oppdager du en domsengel utskåret i tre. Denne er fra før-reformatorisk tid. Den er tilbakeført til kirken de senere år. Den har med seg en basun og en tavle. Her finner vi følgende inskripsjon: ”Staar op i død og komer for dom.”