Mariakilden - vannet som helbreder.
Fra Gunvor Nordvik Berg artikkel om Mariakilden i Indre Smaalenenes Avis 13.11.1983 har vi ”sakset” følgende:
Like ved kongeveien, i sandbanken rett nedenfor Trømborg kirke, lå den hellige Mariakilden. ”Kjella” ble den kalt på folkemunne. Kilden var viet til Jomfru Maria. Vannet fra den ble sagt å være helbredende når det ble hentet nattestider. Helst skulle en legge igjen en sølvmynt eller lignende i kilden, når en hentet vann derfra. Og rundt om i bygdene – ja, helt inn i Sverige – lå syke og ventet på at noen skulle komme med helsebringende vann til dem fra Mariakilden. På en slik tur skulle en ikke snakke med folk.
Maria besøkelsesdag
Fra gammelt av ble Maria besøkelsesdag holdt som helligdag i Trømborg. Dagen ble feiret åtte dager etter St. Hans, den 2. juli. Dagen skal være kjent i traktene rundt Trømborg kirke, men visstnok ingen andre steder. Denne helligdagen rangerte på linje med 3. juledag og 3.påskedag. Bygdehistorikeren Jørgen Dahl, som var oppvokst i Trømborg, forteller at Maria besøkelsesdag fra gammel tid var holdt som helligdag i Trømborg. Tjenere og ungdom var fri fra arbeidet den dagen og folk pyntet seg til fest. De eldre som gikk en tur om kirken. Dette var en nedarvet skikk "fra ældgammelt av" skrev Jørgen Dahl i 1926. Da var det festlige ved dagen nesten glemt, og Maria besøkelsesdag var ved å bli en alminnelig hverdag.
Plilgrimer fra Syd – Tyskland
Det var ikke bare Trømborgs innbyggere som fant veien til den hellige Mariakilden. Pilgrimmer fra fjerne strøk dro i middelalderen til Jomfru Maria kilde for å finne legedom og trøst. Helt fra Syd-Tyskland kom de, for å drikke av kildens undergjørende vann.
Ikke bare pilegrimer, men også annet veifarende folk og hestene deres slukket tørsten i Kjella. De var ofte tørste når de på varme sommerdager hadde strevd seg over ”Puttinbakkene og opp Trømborg-heldingen”. Og vannet i Kjella ved Kongeveien var uvanlig godt. Det har alle vært enige om gjennom alle tider.
- I mørke torsdagsnetter
Også Jacob Nicolaj Wilse, sokneprest i Eidsberg i 1786 – 1801, har i sin Eidsberg beskrivelse fra 1790 – årene også innrømmet at Mariakilden har godt rent vann. Men ellers har den brave prest ikke mye til overs for den bruk folk gjør seg av kildevannet. Vi siterer noe fra Eidsberg-beskrivelsen, i datidens språkdrakt:
Tæt østenfor Trømborg Kirke findes et Par Kilder under Bakken, hvoraf den ene er berømt for at være en Sundhetskilde, hvortil er Søgning fra alle Kanter, endog fra Sverrig, særdeles St. Hans Aften. Den er omgivet med optømret Indhegning, derhos var en Jern-Blok før; men som nu gjemmes i Kirken. Skjønt det ikke lader til at være andet end godt reent Vand, uden Martialske (= jern, jernholdige) eller andre Bestanddele (i det mindste efter den liden Prøve, jeg dermed har anstillet), saa bruges det dog som et Vand av særdeles Lægekraft baade udvortes og indvortes, dog helst paa Stedet, da smaa Børn neddyppes der ganske; ned derved foregaaer mange Slags overtroiske Tant og Ceremonier, for Ex. at man skal just bruge det St. Hans Aften helst efter Solen gaaer ned, og i Nødsfald ogsaa en Torsdag Aften. Man skal derhos gaae 3 Gange omkring Trønborg kirke, den Syge bør og efterlade noget af sit Tøj i Vandet; og af Børn nedkaster man Børnebleer og saadant noget, om det ikke var andet end en liden Klud, hvorved Vandet med al sin Klarhet bliver noget modbydeligt for delicate Personer. Man har og brugt at kaste Penge deri, som ei have faaet lang Hvile.
Feststevne for St. Mariakilden
Den 4. juli 1926 ble det arrangert feststevne for den hellige Mariakilden. Arrangementet omfattet både festtale, prolog og festskrift. Prologen var skrevet av H. Trømborg. Fra denne prologen velger vi å ta med de siste fire versene, som viser at kilde og kirke etter hvert ble uløselig knyttet sammen:
” At kilden hadde en bærende magt.
Det kan vi ei helt fra oss drømme.
Thi nærved på haugen er kirken lagt,
det må vi jo villing indrømme.
Naar fædrene strævet med sten og med stok
at bygge gudshuset og løfte i flok.
Saa vår det for kirkes moder
i troen paa kildens goder.
Ja kirken gav haap for kvinde og mand.
En følge av løfternes goder.
I kilden de hentet sit vielsesvand
og knelte saa smukt for Guds moder.
Her lagde de ned sin vandringsstav,
i tro paa Guds moder de gik i grav.
Og friet fra striden og sorgen,
de sover til livets morgen.
Nu kirken har staaet i tusinde aar.
En arv fra fortidens fædre.
- Mens slekterne kommer og slekterne gaar. -
Den arv bør vi verne og hædre.
Hvo tæller de taarer her slegterne gav
naar alle kjære ble sænket i grav.
Mens klokken fra taarnet forkyndte:
”At da først livet begyndte”.
Vi fester i dag ved - ”Orakelets” dør
og tænker tilbake i tiden.
Hvem kan forklare hvad der var før
og hvad der kan komme siden ?
Skjønt skeptikken raader og vantroen gror,
vi blotter vort hoved og raaper i kor:
Ha tak du verdens velsignede mor!
Du vernet om freden paa jorden
og glemte os ikke i norden.
Trømborgvann på flaske
I slutten av (19)20-årene ble det sendt prøve av vannet til København for å få det analysert. Det viste seg at vannet fra Mariakilden var uvanlig godt. Dette satte Thorolf Glørud, sønn av O.H. Glørud, på tanken å produsere mineralvann. ”Trømborgvann” var rett og slett fra Mariakilden tilsatt litt kullsyre og fylt på flasker.
- Vannet lignet på Farris, forteller Thorolf Glørud, sim ikke kom til å produsere mineralvann så mange årene. I midten av 30 - årene måtte han innstille virksomheten grunnet sykdom.
”Brusfabrikken”, som virksomheten ble kalt på folkemunne, drev Glørøud sammen med en svoger. Da de stanset produksjonen av mineralvann, ble det slutt med å nyttiggjøre seg det gode vannet fra Mariakilden i større skala.